En vandring i historien
Langs kulturstien på Skeisnesset finner du mer enn 20 plakater. Nedenfor kan du lese de spennende historiene. Men vi anbefaler at du tar turen ut i det mektige landskapet selv !
Velkommen
Det landskapet du befinner deg i nå har vært en del av livsgrunnlaget for menneskene som har holdt til her fra steinalderen og fram til i dag.
Husmannsplassen
Husmannstida regnes fra omkring 1650 til inn på 1900-tallet. Omkring 1860 var det 65 000 husmannsplasser i Norge. På Skei ble husmannsvesenet avviklet uvanlig sent.
Herlaugshaugen
Herlaugshaugen er den tredje største gravhaugen i Norge. Den er 64 meter i diameter og var opprinnelig 12 meter høy. Tradisjon og sagn knytter haugen til Herlaug, en småkonge i Namdalen før Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike på slutten av 800 tallet. Haugen er et markant monument som ligger godt synlig fra skipsleia på gården Skei.
Steinalderen på Leka
Leka var blant de tidligste isfrie områder i Norge da isen trakk seg tilbake på
slutten av siste istid. Arkeologiske utgravninger i Vassdalen viser omfattende
bosettingsfunn fra pionertida. Det finnes knapt eldre spor etter folk i Norge.
Fiskerbonden
Hos fiskerbonden ga jordbruket mat på bordet og fisket ga penger til nødvendige utgifter.
Våttviksletta
Våttviksletta er ei gammel slåtteeng med uvanlig stort mangfold av blomster, grasarter og sopp. Flere av de fargerike beitemarkssoppene står på den norske lista over utrydningstruede arter.
Leka geologi
På Leka kan du oppleve bergartene du vanligvis finner nedover fra havbunnen og inn i jordas indre, mantelen.
Lekaofiolitten og
Skeigruppen
På dette stedet er det en tydelig grense i berget mellom de vulkanske bergartene som danner Lekaofiolitten og de sedimentære bergartene i Skeigruppen.
Sedimentære bergarter
Dette området er svært interessant i geologisk sammenheng.
Vi ser her skarpe skiller mellom ulike sedimentære bergarter og tydelige spor etter isen og istiden.
Danskerøysa og Haugbrott
De fleste gravene i Skeisnesset har groper i midten, som spor etter utgravninger. Gravrøving er ikke noe nytt. Det kunne skje kort tid etter gravleggingen og motivet kunne være både rikdom og visdom.
Gravrøysa
Vi kan se på gravrøysene som synlige minner om en tidligere samfunnsstruktur der ikke alle var like, heller ikke i døden.
Kystlyngheia
Kystlynghei er ikke en naturgitt tilstand, men et kulturlandskap som er utvikla gjennom årtusener av skogrydding og beitedrift.
Skipsleia og strandflata
Fra denne gravrøysa har du fantastisk utsikt over skipsleia og strandflata – grunnlaget for kystbefolkningens liv og virke gjennom 11000 år.
Steinhytta og Vardvika
Rullesteinstranda i Vardvika går fra dagens sjøkant og 28 høydemeter oppover. Terrassene av rullestein markerer strandkanten de siste 5000 år. Steinhytta ligger på en slik rullesteinterrasse.
Storvarden og
Lekas storhetstid
De store gravhaugene på Skei og Husby samt gravrøysene i Skeisnesset
forteller oss at området var bosatt av folk med makt. De gamle vikingesagaene har flere henvisninger til navngitte personer fra Leka.
Myrene i Skeisnesset
Myrer er åpne arealer der høgt vanninnhold gjør at skogen ikke får innpass.
Vannet tilføres gjennom nedbør eller tilsig fra omgivende terreng.
Bukkatalgen
Bukkatalgen er ei stor kvartsåre som med sin kvite farge er et landemerke for sjøfarende på Leka-fjorden.
Beitedyr og beitebruk
Vi regner at det har vært husdyrhold i Norge i omkring 4500 år. I nesten hele denne perioden har utmarka vært det viktigste grunnlaget for husdyrholdet.
Torvmyra og torvonna
På den treløse kysten var torv brukt til brensel i mer enn tusen år. Torv med mindre enn 25 % fuktighet har brennverdi som bjørkeved.
Ivarshallaren panorama
Du står nå ca. 40 meter over havet. Herfra har du i klarvær en fin panoramautsikt til øyene vest for Leka og til Helgelandsøyene. Lengst unna kan du se Dønna. Dit er det ca 140 km.